Åpningskonsert

MiSKs kirkefestdager 2025 – «Det musikalske testament»

«Skjønnheten skal frelse verden»

Velkommen til en «skjønnhetens åpningskonsert» med levende lys og et program som er en lise for sjelen. Den russiske forfatterens Dostojevskijs ord om at skjønnheten skal frelse verden ligger som et bakteppe for denne konserten.

Noen melodier bærer i seg en skjønnhet som går rett til hjertet – og som i et kirkerom bringer tankene hen til paradisets grønne enger. Flere melodier i vår salmeskatt er bærere av en slik melodisk fullkommenhet – og løfter forfatteres salmetekster til en høyere symbiose. I denne konserten lar vi noen av salmeskattens melodier, framført på trompet og orgel, møte klaverets rike melodiske tradisjon med vakker musikk av kjente klassiske komponister. Tekster av noen av våre store forfattere supplerer det musikalske. Når høstmørket senker seg, la levende lys og melodienes vakre klangverden få lyse opp din vei.

Medvirkende:

Anastasiya Bazhenova, klaver
Marte Strømmen Fredheim, lesning
Hans Christian Nystad, trompet
Svein Rustad, orgel

Anastasiya Bazhenova er en klassisk utøvende pianist, født og oppvokst i byen Voronezh (Russland). Hun begynte å spille piano da hun var 4 år gammel og spilte sin første solokonsert i en alder av 7 år. Hun ble utdannet ved én av Russlands åtte mest prestisjetunge spesialskoler for unge pianotalenter – institusjoner som har formet majoriteten av dagens internasjonalt anerkjente russiske pianister.

I en alder av 15 år debuterte Anastasiya med Voronezh Philharmonic Orchestra og spilte Shostakovichs klaverkonsert nr. 2. Senere, da hun var 18 år gammel, imponerte hun publikum ved å fremføre Prokofievs klaverkonsert nr. 3 med det anerkjente ensemblet. Voronezh Philharmonic Orchestra har samarbeidet med verdenskjente pianister som Nikolai Lugansky og Daniil Trifonov.

Fra 2007 fulgte studier hos legendariske prof. Arcady Dubovik, en av landets aller fremste klaverpedagoger. I 2012 gikk veien videre til Norges musikkhøyskole med Prof. Jens Harald Bratlie som lærer. Hun fullførte sin mastergrad i 2014.

Anastasiya har vunnet over 20 internasjonale pianokonkurranser i Europa og USA, og har vært solist med flere profesjonelle orkestre i ulike europeiske land. Høydepunkter fra 2024 og 2025 inkluderer debut i Carnegie Hall (New York), solokonserter på festivalen «Palermo Classica» (Italia), opptreden i Ehrbar Saal (Wien), en solokonsert i Toronto (Canada), samt konsert med Karlsbad Symfoniorkester i Tsjekkia.

I tillegg til sin solokarriere er hun en aktiv kammermusiker og har samarbeidet med kjente musikere som Ian Clarke og Emily Beynon, blant andre. Hun er også fast jurymedlem ved den internasjonale pianokonkurransen «Pulsar Music» i Toronto, Canada.

Espen Melbø kommer fra Gausdal og har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole, Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og Musikkhøgskolen i Leipzig. I årene 2012-2017 jobbet han som kantor i Naunhof utenfor Leipzig, hvor han blant annet fremførte alle Bachs orgelverker i en serie på 37 halvtimes konserter. Fra 2013 til 2015 var han i tillegg assistentorganist i Wenzelskirken i Naumburg på Hildebrandtorgelet fra 1746. Siden desember 2018 domkantor i Tønsberg.

Med berømte verker som ballettene Svanesjøen og Nøtteknekkeren, operaen Eugen Onegin, «1812-ouverturen», pianokonserten i b-moll og de tre siste symfoniene (nr. 4–6), er Pjotr Tsjajkovskij antakelig Russlands mest spilte komponist gjennom alle tider. Han hadde en egen evne til å lage vakre melodier som er lette å huske, og framstiller menneskenes indre verden på en måte som griper mange.

I Russland har Tsjajkovskij en sentral plass i landets musikalske kanon, elsket av det store publikum, framført av de beste musikerne og beundret av fagspesialister. Ved å komponere fremragende verker i mange forskjellige sjangre satte han høye standarder som senere komponister kunne måle seg mot. Han påvirket de fleste russiske komponistene i den neste generasjonen, i særlig grad Rakhmaninov, og ble også en inspirasjonskilde for utallige russiske komponister på 1900-tallet, som Prokofjev og Sjostakovitsj.

I Vesten har Tsjajkovskijs musikk tidvis blitt sett på med mistenksomhet av kritikere og musikkvitere, som om populariteten i seg selv skulle være et negativt trekk. Noen har oppfattet hans musikk som banal og stereotyp, men hans beste verker er full av sterke og originale ideer og elegante bearbeidelser av dem. En annet ankepunkt har vært at hans forkjærlighet for lyriske melodier forhindret at han kunne komponere overbevisende symfonier og andre store instrumentalverker. Dette synet tar imidlertid ikke med i betraktningen at en symfoni kan ha andre kvaliteter enn den stringente motivutviklingen man finner hos Beethoven, som symfonikere på 1800-tallet er blitt målt opp mot. Tsjajkovskij ønsket ikke å lage et nytt tonespråk og på den måten være «nyskapende»; det vesentlige for ham var å skrive musikk som kunne kommunisere med publikum. Derfor er hans musikk blitt folkekjær også i Vesten. Utdrag av hans verker er blitt arrangert for nye besetninger, slik at også amatørmusikere kan framføre dem, og hans musikk har funnet veien inn i populærkulturen, ikke minst i film.

Av hans tre konserter for piano, er det den første, i b-moll (op. 23; 1874–1875) som er mest kjent og anerkjent. Den ble opprinnelig refusert av pianisten Nikolai Rubinstein som dårlig komponert og uspillelig, men senere urframført av Hans von Bülow i Boston 25. oktober 1875, for ganske nøyaktig 150 år siden.

MiSKs kirkefestdager ble arrangert første gang i 2006. Festivalen er en av de største festivalene i landet i skjæringspunktet kirkelig og allmenn kulturutfoldelse med konserter, festivalsamtaler, foredrag og litteraturprogram, kunstutstilling og kunst- og musikkgudstjenester.

Årets festivaltema er «Det musikalske testament». Kunstnere har til alle tider skapt verker som har blitt stående for ettertiden som et kunstnerisk testament. Årets festival søker å hente fram noe av dette i opplevelser og refleksjon.

Etter konserten blir det anledning til å reflektere over de musikalske opplevelsene i sosialt fellesskap, og møte de medvirkende over et glass sprudlevann og en sjokoladebit.

Årets festivalutstilling presenterer to kunstnere og er tilgjengelig når kirken er åpen.
Bilder i kirkerommet: "Var inte rädd». Kunstutstilling av festivalkunstner Mats Hermansson.
Bilder på galleri mot vest: «Glassmalerier for ettertiden» – Fotografier av arbeider av den ungarske kunstneren Miksa Róth, som laget
glassmaleriet «Jesus stiller stormen» til Sandefjord kirke i 1903. Utstillingen er under dette glassmaleriet.

Lignende arrangementer:

Featured